Betydningen av restitusjonsøyeblikk

Ulike studier har vist at tilstrekkelig restitusjon under og etter arbeidet er viktig for å forebygge helseproblemer. Eksponering for stressfaktorer på jobben kan være forbundet med lav trivsel og helse.

. Restitusjon, i kombinasjon med (psykologisk) avstand til de negative sidene ved arbeidet, mosjon og god søvn, går derimot hånd i hånd med trivsel og helse (Sonnentag, 2018).


. Logisk sett vil de som er mest under press, ha størst nytte av tiltak som er rettet mot restitusjon. Men dessverre er et av de interessante funnene i nyere forskning at bedring er vanskeligere jo større behovet er. Dette funnet er kjent som "bedringsparadokset" (Sonnentag, 2018).

. Som nevnt i innledningen, jo mer stressende en opplevelse eller situasjon er, desto vanskeligere blir det å ikke tenke på den, å slappe av eller å gjøre noe annet. Bekymringer holder oss fysiologisk i en forhøyet beredskapstilstand, uten at det er behov for en akutt stressor. Dette hindrer kroppen og sinnet i å restituere seg effektivt.
. Disse funnene er i tråd med forskningen til (Van Laethem et al., 2016), der ansatte med kronisk høye jobbkrav opplevde flere søvnforstyrrelser og mer arbeidsrelatert bekymring enn ansatte med moderate eller lave jobbkrav.

Igjen er det bedre å forebygge enn å helbrede. Når omstendighetene ikke er for stressende, er det lett å komme seg. Arbeidsgivere og arbeidstakere kan selv bidra til tidlig restitusjon på ulike måter, blant annet ved å ta minipauser (Fritz et al., 2013), (Bennett, Gabriel, & Calderwood, 2020). Minipauser som korte restitusjonsøyeblikk utenom de formelle pausene hindres av for høyt arbeidspress, gjensidig konkurranse og anspente relasjoner, mens gunstige omstendigheter bidrar til det. Lederstil og samarbeid i team kan også spille en rolle i dette. For høyt arbeidspress har en direkte negativ effekt på helse og velvære, men også en indirekte negativ effekt ved at det hindrer restitusjon.

Usikkerhet Usikkerhet om hva som forventes av personen og hvordan oppgaven kan løses, mangel på frihet i arbeidet og konflikter i samarbeidet er belastende. Coaching av ledere og andre ledere på en støttende og tydelig måte bidrar til strukturelle forbedringer på avdelings- og organisasjonsnivå, i tillegg til formelle avtaler og ansettelsesvilkår med hensyn til pauser på nivå med arbeidsplassens utforming, lunsjmuligheter og avtaler om arbeidstid og forpliktelse til arbeidsprosessen. På individnivå er det viktig å ta hensyn til den enkeltes spesifikke ønsker og behov og deres hjemmesituasjon.