Balansen mellom anstrengelse og restitusjonsøyeblikk

Det teoretiske rammeverket som ligger til grunn for disse betraktningene, Effort-Recovery Model, ble utviklet av professor emeritus Theo Meijman (Van Veldhoven, 2008). Denne modellen betrakter restitusjon fra arbeidet som det naturlige motstykket til daglig arbeidsinnsats og stress. Den beskriver at helseskader kan forebygges på grovt sett to måter: for det første ved tilstrekkelig restitusjon i arbeidstiden og for det andre ved tilstrekkelig restitusjon utenfor arbeidstiden.

. Tilstrekkelig restitusjonstid i arbeidstiden forhindrer derfor at tretthet og stress bygger seg opp i for stor grad. En kort pause bidrar til en sunn balanse mellom innsats og restitusjon hos den ansatte og forbedrer det mentale og fysiske velværet, noe som også kommer arbeidsprestasjonene og motivasjonen til gode. Det er derfor viktig for de ansattes helse og kvaliteten på arbeidet at de i løpet av arbeidsdagen gis tilstrekkelig mulighet til å ta regelmessige pauser og restituere seg fra arbeidet. Jo mer intensivt og krevende arbeidet er, desto større er behovet for god restitusjon. Arbeidsmiljøet kan støtte de ansattes restitusjon ved å gi dem mulighet til å ta vare på sin egen (psykofysiologiske) restitusjon til faste tider.

. Konsekvensen av mental utmattelse under arbeidet er at vi fungerer dårligere. Oppmerksomheten avtar og tankene vandrer lettere. Hvis arbeidet tillater det,
ansatte å tilpasse aktivitetene sine deretter. De tar en pause eller gjør noe annet. Karakteristisk for denne utmattelsen er at den er reversibel på kort sikt: Den avtar ved å ta en pause eller ved å utføre en aktivitet som krever en annen persons mentale funksjonsevne. Hvis det ikke er mulig å ta en pause, kan arbeidet bare fortsette hvis den ansatte ignorerer den psykologiske motstanden og gjør en ekstra innsats. I kognitiv-energetisk forstand må medarbeideren yte det lille ekstra. I fysiologisk forstand ledsages denne ekstra innsatsen av en økning i stressreaksjoner, noe som fører til økt oppmerksomhet i hjernen. Samtidig fører dette til redusert motivasjon og følelsesmessige endringer som irritasjon. Når det er for få stunder med avslapping i løpet av arbeidsdagen, kan de ansatte merke dette om kvelden og natten. De bekymrer seg mer, klarer i mindre grad å distansere seg fra arbeidet og sover mindre. De starter neste arbeidsdag mer slitne (Gaillard, 2003), (Sluter et al., 2003).